Noelle studerte på high school i Frankrike

Svensk-kanadiske Noelle er på utveksling i Frankrike og er en av våre gjestebloggere.

#1 I Sverige, før avgang

Eventyret mitt startet i sommer kl. 02.00 en kjølig morgen i Sverige. Da regiontoget sakte nærmet seg Arlanda, kunne jeg ikke unngå å få sommerfugler i magen. Hvor skulle jeg ende opp, og hva ville familiens livsstil og interesser være? Å bo på en gård på landsbygda i Frankrike er naturligvis noe helt annet enn å bo i en leilighet i Paris sentrum. Hvordan blir det å gå på skole? I Frankrike går man vanligvis på skole seks dager i uken. Fag som filosofi og morallære er obligatoriske, og alt foregår selvsagt på fransk. Det er noe helt annet enn å bestille en Croque Monsieur på kafé. Ville jeg klare å henge med?

Alle STS' forberedende e-poster og mammas miniforedrag om hvor livsforandrende en kulturutveksling ville være, hadde plutselig innhentet meg. Sommeren var som et teppe under føttene mine som brått ble feid bort. Jeg skulle ikke til Frankrike om et år, en måned eller en uke. Jeg skulle reise nå.

Livet mitt var pakket ned i en koffert som veide litt over 23 kg. Jeg hadde sagt farvel, og nå sto jeg ved gaten og nippet litt vemodig til min siste svenske kaffe. Jeg gikk bort til to andre svenske STS-utvekslingsstudenter, gjenkjennelige på de knallgule ryggsekkene vi hadde fått på et forberedelsesmøte noen måneder tidligere. Vi småpratet nervøst. Hvordan ville det bli? Ville språkkunnskapene våre være gode nok til å kommunisere med vertsfamiliene våre? Røyker alle franskmenn en pakke sigaretter om dagen, går de i rød beret og har bart?

#2 Welcome Camp i Paris

Da vi landet på fransk jord, prøvde jeg å sette ordet "hjem" på dette fremmede stedet. Det stemte ikke helt ennå, men kanskje det ville gjøre det om noen måneder. Jeg kjempet med det faktum at dette verken var en reise eller en lengre ferie - jeg var her for å bygge et nytt liv... på fransk.

Da vi ankom, fikk vi en velkomstleir som ga oss en myk landing. Her var det studenter fra hele verden - fra Japan til Brasil, Mexico til Polen, Bulgaria til Singapore og USA til Australia. Romkameraten min var en vennlig meksikansk jente som hjalp til med å oversette Bad Bunnys sanger for meg, samtidig som hun lot meg smake på det eksotiske godteriet hennes, alt fra sukkerholdige peanøttskiver til lange, røde rør fylt med ananasgelé overtrukket med tamarind og chilipulver

I tre dager utforsket vi Paris og dyppet tærne i det franske livet. Vi overlevde på baguetter og bakverk, kikket på Eiffeltårnet, så Mona Lisa (eller La Joconde, som de lokale sier) i den flotte glasspyramiden Louvre, oppdaget kule eksentrisiteter på Grevin-museet og gikk oss uunngåelig vill på metroen. Vi streifet rundt i det flotte Montmartre-området, holdt veskene våre i nærheten av lommetyver mens vi klatret opp på toppen av den hvite basilikaen Sacré-Cœur, beundret de livlige markedene med gateselgere som solgte suvenirer og kunst, kafeer med skråtak og mange andre fargerike severdigheter.

Jeg vandret sammen med en gruppe på fem andre utvekslingsstudenter. Vi hadde gått hele dagen, og den siste turen opp bakken til Montmatre i hetebølgen hadde gjort oss slitne, så vi lette etter et koselig sted å sette oss ned. Etter hvert fikk vi øye på en søt kafé med en blå- og hvitstripet markise og en innbydende uteservering som strakte seg ut mot de smale brosteinsgatene. Det gikk en god stund etter at vi hadde satt oss ned, og det hadde fortsatt ikke kommet noen servitør, så en av jentene reiste seg for å hente noen av menyene ved inngangen, slik det er vanlig der hun kommer fra. På vei tilbake til bordet ble hun avbrutt av en dypt fornærmet kelner som så dømmende opp og ned på henne, før han dyttet serveringsbrettet og serviset i armene på henne, som om han ville si "vil du ha jobben min?". Han tok ikke serveringsbrettet tilbake, så hun satte det tafatt fra seg på et bord i nærheten og ba om unnskyldning. Servitøren lo ikke, men fortalte oss noen minutter senere (da hun ikke ville slutte å rødme og be om unnskyldning) at det var en blague (spøk). Det var vår introduksjon til den beryktede franske ironien. Det sies at det å forstå humor er noe av det siste man trenger for å mestre et nytt språk, og jeg må si at selv om jeg fortsatt ikke har forstått vitsen, kunne jeg og mine nye venner etter hvert le av den.

Den kvelden tok vi et middagscruise på Seinen, der vi nøt en deilig treretters middag mens vi opplevde Paris' skjønnhet fra vannet. Vi passerte elskende som kysset hverandre, venner som hadde piknik med et glass vin, barnebursdager, salsa- og hip hop-dansetimer, vakker arkitektur og berømte broer og andre steder som var nevnt i mange av bøkene jeg hadde lest eller filmene jeg hadde sett. Den romantiske utsikten fra Seinen kulminerte i en perfekt utsikt over Eiffeltårnet, opplyst mot nattehimmelen, badet i fargene til det ukrainske (og svenske) flagget. Fra toppen av båten vinket vi til forbipasserende, mens sommervinden suste gjennom håret. Den uhøflige kelneren var tilgitt. Et nytt kapittel hadde begynt.

#3 Å lære å kysse, eller "la bise" - en viktig del av det å tilpasse seg livet i Frankrike.

Dette skjedde tidlig i min utveksling.... Fremmede i badebukse og bikini lener seg inn mot meg for å kysse meg. Jeg føler meg veldig ukomfortabel. Det er en av mine første helger hos den franske vertsfamilien, og vi er på bassengfest. La bise, den klassiske franske hilsenen, er en vitenskap i seg selv. I sin grunnleggende form går den ut på at en person forsiktig støter kinnene til en annen person samtidig som han eller hun lager en kysselyd (omtrent som et luftkyss). Den nøyaktige fremgangsmåten avhenger imidlertid av personen og regionen der la bise utføres. Noen lager ikke kysselyden. Noen kysser faktisk den andres kinn. Noen gjør det én gang, andre to ganger, andre igjen tre ganger. I de fleste deler av Frankrike kysser man høyre kinn først, mens man i Sørøst-Frankrike kysser venstre kinn først. Denne kunnskapen er svært viktig for å unngå at den ene personen svinger til høyre og den andre til venstre, slik at det nesten blir et ekte kyss leppe mot leppe. Til tross for at jeg har blitt instruert i alt dette, er jeg helt rådvill når disse halvnakne fremmede kommer bort til meg for å hilse på meg på en altfor intim måte. Heldigvis har vi nettopp ankommet bassenget, og jeg er fortsatt fullt påkledd. Jeg rødmer bare ved tanken på å måtte gjøre dette iført bikini.

#4 Utvekslingsoppholdet mitt i Frankrike

Som utvekslingsstudent på Classic-programmet vet man aldri nøyaktig hvor i vertslandet man havner. Jeg ble plassert i Poissy, en rolig liten by i utkanten av Paris, i et komfortabelt hvitt hus med rød port og en hage med høns. Jeg bor hos en omsorgsfull familie med tre tenåringsbarn, hvorav to bor i egne leiligheter i løpet av uken, men kommer hjem i helgene. Det er en dobbeltplassering, noe som betyr at en annen utvekslingsstudent, Alicia fra den tyske delen av Sveits, også bor hos familien. Vi er romkamerater, noe som gir oss vennskap og støtte mens vi begge tilpasser oss den franske livsrytmen.

Poissy viste seg å være den ideelle beliggenheten - bare 30 minutter med tog til hjertet av Paris, men likevel langt nok unna til at vi kan sove omgitt av rolige gater og ha en hest i nærheten når vi har lyst til å ri en tur i skogen. I helgene drar jeg gjerne til Paris med venner så ofte som mulig. Et spesielt minneverdig besøk fant sted under moteuken i Paris i begynnelsen av oktober. Selv om venninnen min og jeg ikke hadde billetter til noen moteshow, var det folk i oppsiktsvekkende antrekk overalt, og vi så til og med et par kjendiser som bare vandret rundt i byen.

#5 Noen kulturelle høydepunkter på utveksling i Frankrike

Til tross for en god plassering og mange advarsler ble jeg overrasket over hvor stort kultursjokk jeg opplevde. Jeg har måttet venne meg til tilsynelatende urimelige spisetider (som middag kl. 22.00), skoledager fra kl. 08.00 til 18.00, små manuelle biler og en helt ny måte å kle seg på, for å nevne noe. Men som vertsfamilien min stadig minner meg på, er det ikke langt til IKEA hvis jeg skulle få hjemlengsel.

I Sverige kaller vi lærerne ved fornavn, siden de blir sett på som elevenes likeverdige. Her i Frankrike kaller jeg lærerne mine for Monsieur eller Madame etterfulgt av etternavnet. Det er ikke noe nytt for nordamerikanere, men det som overrasket meg, var at lærerne bruker den høflige vous-formen også overfor elevene, noe som understreker avstanden mellom lærer og elev. De fleste fransklærere er ganske strenge, men de vennlige og støttende elevene på high school gjør opp for det. En gang i filosofitimen min måtte jeg lese en svært komplisert tekst høyt, og jeg snublet over passasjen med tvilsom uttale. Da jeg endelig kom til slutten, ba læreren meg om å forklare teksten for klassen. Da jeg var ferdig, brøt klassen ut i applaus. Støtten fra klassekameratene mine løfter virkelig humøret mitt.

Selv om det til tider kan være tøft, vil jeg oppfordre alle ungdommer som har mulighet til det, til å delta i studentutveksling. For meg har det vært en veldig styrkende følelse å lære at jeg kan begynne på nytt i et nytt land, på en ny skole og på et nytt språk, og likevel være i stand til å bygge meg et godt liv fra bunnen av på ganske kort tid. Og hvis jeg kan gjøre det, kan du også!

#6 Lære fransk og prøve nye ting

Franskkunnskapene mine utvikler seg faktisk i raskt tempo. Jeg tar til meg noen av favorittuttrykkene (slang) fra jevnaldrende og lærer meg å uttrykke meg bedre som en innfødt på dette fremmede språket. Som vertsfamilien min spøker med, vil jeg imidlertid aldri mestre en upåklagelig fransk aksent og uttale før jeg lærer meg å like å spise muggen ost, noe jeg ennå ikke har overvunnet.

I dette nye livet våger jeg å prøve ting jeg aldri har prøvd før. Vertsfamilien min er veldig engasjert i speideren og MEJ (en katolsk organisasjon for barn), så nå har jeg også blitt involvert. Jeg har begynt å spille volleyball og har fått gode venner der. Vertsmoren min og Alicia spiller mye tennis, så jeg prøver også å spille tennis (til tross for middelmådig hånd-øye-koordinasjon). Generelt har jeg prøvd å legge fra meg gamle forestillinger om at "dette liker jeg" eller "dette liker jeg ikke", og jeg utfordrer meg selv til å si ja til alle muligheter og prøve alt bare for å se hvordan det går. Så langt har det gått bra.

Finn ut mer

• Les flere studenthistorier fra Frankrike
• Les mer om utveksling på high school i Frankrike
• Se alle våre utvekslingsdestinasjoner for high school